Hovedkomponenter i bakteriedrepende midler og algedrepere

Kvaternære ammoniumforbindelser: Disse er blant de vanligste aktive stoffene i baktericider og algedrepende midler, som dodecyldimetylbenzylammoniumklorid (DBC) og tetradecyldimetylbenzylammoniumklorid. De dreper bakterier og alger ved å forstyrre cellemembranstrukturen til mikroorganismer, og forårsake lekkasje av celleinnhold. Kvaternære ammoniumforbindelser har bred-bakteriedrepende aktivitet, er effektive mot både bakterier og alger, har lav toksisitet og er lett biologisk nedbrytbare.

Klor-holdige forbindelser: Som natriumhypokloritt og natriumdiklorisocyanurat frigjør disse forbindelsene tilgjengelig klor for å oksidere enzymsystemene i mikroorganismer, forstyrre deres metabolske prosesser og dermed drepe dem. Klor-holdige forbindelser har en rask bakteriedrepende hastighet, men kan produsere biprodukter som klorerte organiske forbindelser; derfor må man være nøye med dosering og restkontroll.

Organiske bromforbindelser: Som bromklorhydantoin og dibromohydantoin, frigjør disse komponentene sakte bromidioner og hypobromsyre til vann, og gir vedvarende bakteriedrepende evne og er miljøvennlige, og reduserer potensiell skade på vannlevende organismer. Isotiazolinoner: Slik som blandinger av 5-klor-2-metyl-4-isotiazolin-3-on (CIT) og 2-metyl-4-isotiazolin-3-on (MIT), oppnår disse komponentene bakteriedrepende effekter ved å hemme proteinsyntesen i mikroorganismer, og er preget av høy effektivitet, lav toksisitet og bredt spekter.

Peroksider: Som hydrogenperoksid og pereddiksyre, ødelegger disse komponentene strukturen til mikrobielle celler gjennom sterk oksidasjon, og oppnår raske bakteriedrepende effekter. Disse komponentene er egnet for applikasjoner som krever rask sterilisering, men det bør utvises forsiktighet med hensyn til deres korrosivitet overfor metaller.